Pølser i trengsel
Hold på hatten. Denne pølseretten har du trolig hverken sett, hørt om og da ei heller spist. Faktisk har den ikke noe navn, i hvert fall ikke hva jeg vet, så da valgte jeg i farten pølser i trengsel.
Dette er barndomsminner. Gode sådanne. Det var kosemat fredag eller lørdag kveld. Om ikke mamma laget den titt og ofte, så var den på bordet nok ganger til at i hvert fall to barndomsvenner husker den godt. Jeg husker dem. Da de fikk den første gang. Bleke, men noenlunde fattet, skred de til verket. Og akkurat som meg, var de gått oppdratt. Er du borte til middag, så spiser du det de borte serverer til middag. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor mamma spurte "har du spist det før?" eller "liker du dette?". INGEN hadde fått dette servert før.
Wieneren er pølsevinneren i denne retten. Godt valg og veldig lite originalt. Men så: Du skal i tillegg ha hakket gul løk og pisket krem blandet med ketsjup. That's it. Ja, også baguette med smør som siderett. Lykke til.
Dette trenger du (2 personer):
6 Åkeberg Skoglunn-wiener
1 stor gul løk, finhakket
3 dl kremfløte, stivpisket (for hånd, takk)
Ketsjup nok til at stivpisket krem blir oransje/rosa
Baguette/Loff/Ciabatta
Smør
Sånn gjør du det:
Legg pølsene på et passende stekebrett med litt høy kant.
Snitt i pølsene langsetter.
Fyll pølsene med finhakket løk (resten av løken sprer du over og imellom pølsene).
Stivpisk kremfløten og bland inn ketsjup, hell blandingen over pølsene, og smør deretter blandingen jevnt over med en slikkepott.
Inn i ovnen på 220 varmluft til det blir litt brennmerker (10--20 min.). Hvis baguette/ciabatta må lunes, blir de selvfølgelig med på en ovnstur.
Voila.
Jeg har aldri laget retten før, men jeg gjorde det nå for Åkeberg Skoglunn-kundenes del.
Ja, jeg spiste alene, så det ble ikke pølser i trengsel.
Ja, det kan tenkes blandingen renner over stekebrettet, så sørg for å ha noe under så ovnen ikke blir grisete.
Og ja, det var like godt som i barndommen.
Det sies at den som var først ute med å spise snegler, var en modig person. Det må ha vært en kreativ person som kom på denne pølseretten. Min mor kunne lett ha tatt æren, men hun har ikke frekkhetens nådegave. Hun fikk oppskriften av en venninne. Det jeg vet er at to av dem som fikk sin dose pølser i trengsel i barndommen (1970-tallet), spilte henholdsvis hockey og fotball for Vål'engas a-lag senere. Helt gærent kan det altså ikke gå. (Ja da, jeg kan allerede høre de andre: Så gærent gikk det, altså.)
Feiende fin fredag.
#pølseelsker
Vi bruker navnet ditt og kommentarer til å vise offentlig på hjemmesiden vår. Din e-post er for å sikre at forfatteren av dette innlegget har mulighet for å komme i kontakt med deg. Vi lover å passe godt på dine data og holde dem sikret.